hits

Min historie, del 2

God morgen:)

Som jeg skrev i forrige innlegg, er ikke historien helt ferdig. Siden mange av våre nærmeste visste hva vi gikk gjennom, måtte vi fortelle hva resultatet ble ganske tidlig. Og det var egentlig helt greit, vi hadde jo gledet oss til den dagen vi endelig kunne fortelle at vi var gravid. Alle ble jo selvfølgelig kjempeglad på våres vegne, etter å ha prøvd i vel 2 år, hadde vi endelig gode nyheter. Vi sa ingenting til Didrik, vi ville vente til vi hadde vært på ultralyd i uke 8. Men så langt kom vi ikke.....

 

Det ble en kortvarig glede. Dagen etter positiv blodprøve oppdaget jeg litt brunt på papiret etter å ha vært på do. Dette opplevde jeg ikke med Didrik, så jeg ble så klart litt nervøs. Jeg ringte til KK, men de sa at det kunne være normalt, så lenge det ikke var friskt blod. Så jeg slo meg til ro med det. Helgen var egentlig et mareritt, jeg blødde fortsatt ikke mye, men det stoppet heller ikke. Mandagen klarte jeg ikke å gå på jobb, jeg ringte til KK igjen og spurte om jeg kunne komme opp og ta en blodprøve, og det gjorde jeg. Og den hadde steget som normalt. Igjen ble jeg beroliget. Men det stoppet ikke, det ble egentlig bare verre og verre. To uker gikk jeg og var usikker på om det var liv eller om jeg hadde mistet. Jeg klamret meg fast til at jeg fortsatt hadde ømme pupper, men da det symptomet forsvant og jeg ikke fikk noen andre, visste jeg det. 

Spiren var borte og det var ingenting jeg kunne gjøre med det. Jeg klarte ikke å ta meg sammen på jobb, jeg gråt og gråt og klarte ikke å stoppe. 

Jeg kan ikke unngå å tenke på hvor urettferdig det er, vi har jo aldri vært nærmere drømmen om et barn til, også ble det tatt vekk fra oss med en gang. Men livet må gå videre, vi må tenke fremover og håpe at neste gang så sitter spiren. Vi har tross alt en fantastisk gutt og vi har hverandre og vi har mange flotte mennesker rundt oss. Det kommer ikke til å bli lett neste gang, men vi gir aldri opp! Bring it! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

lineludviksen

lineludviksen

28, Bergen

Jeg heter Line og kommer fra Bergen. Jeg er mamma til Didrik født 19.03.2014 og gift med Ruben. Deler glimt av hverdagen for de som vil følge meg. ;) Følg oss på reisen for å få barn nummer to.

Kategorier

Arkiv